Bygdabokarbeidet på Hitra 1952-1989

Et forslag om å få skrevet ei bygdabok for Hitra ble tatt opp i 1952 overfor formannskapet i daværende Hitra kommune.  Det ble da valgt ei boknemnd, som ikke kom videre med arbeidet i første omgang.  I 1956 tok ordfører Roksvaag i Hitra kommune opp saken på nytt, og dette førte til at de fire kommunene på Hitra valgte representanter til Hitra Historienemnd, med Morten Lossius som formann.  Nemnda engasjerte journalist Maurits Fugelsøy til å skrive bygdebok for Hitra.  I 1958 kom ”Hitra – øya og folket” bind I, som er generell bygdahistorie, og i 1962 ble gårds- og slektshistoria utgitt som bind II.  Denne gårds- og slektshistoria tok for seg den eldste tida fram til 1870-80-åra, og planen var å utgi et tredje bind, som skulle omhandle perioden fram mot kommunesammenslåinga i 1964.  Av ulike grunner kom dette arbeidet ikke i gang på 1960-tallet.  I 1971 tok Asbjørn Strand et initiativ overfor Hitra kommune for å gjenoppta arbeidet med bygdaboka.  Det resulterte i at Hitra kommunestyre i april 1971 oppnevnte ei ny bygdaboknemnd.  I mai 1971 vedtok nemnda å engasjere Sverre Utseth til å arbeide med bind 3 av bygdaboka.  Det ble etter hvert avklart at gårds- og slektshistoria for Hitra måtte skrives helt på nytt, og Utseth påtok seg da å skrive et bind for Sandstad sokn.  Samtidig med at dette arbeidet pågikk ble det også samla inn materiale for Fillan, Hitra og Kvenvær sokn.  Planen var at bøkene for disse sokna skulle skrives og utgis etter at Sandstadboka var ferdig.  Sommeren 1982 gjorde bygdaboknemnda vedtak om at gårds- og slektshistoria for Fillan sokn skulle utgis først, deretter for de to andre sokna og til slutt ei ny allmenn bygdehistorie for Hitra.
Sverre Utseth hadde i all hovedsak fått gjort ferdig manuset for Sandstad sokn da han døde i 1986 – 88 år gammel.  I 1989 var arbeidet fullført, og boka ble da utgitt.

Det videre bygdabokarbeid for Hitra

I 1991 oversendte styret for daværende Hitra bygdesamling et forslag til Hitra kommune om videreføring av bygdabokarbeidet på Hitra.  Dette ble ikke imøtekommet i kommunens budsjett for 1992.  Debatten rundt det videre bygdabokarbeidet fortsatte i 1993, og i 1994 ga museet ei kort orientering til kommunen om nye tanker rundt bygdaboka.  Disse tankene gikk i korthet ut på at vedtaket fra 1982 stod ved lag, med den endringa at ei samla gårds- og slektshistorie for heile Hitra fra 1964 til i dag skulle utgis først, og deretter hvert sitt bind for de tre sokna Fillan, Hitra og Kvenvær – etter liknende mal som for Sandstad sokn.  Heller ikke denne henvendelsen bidro til at kommunen fant rom for videre bygdabokarbeid på sitt budsjett.  Den økonomiske situasjonen i 1990-åra innbød ikke til kommunal satsing på å få utgitt ny bygdabok, og saken ble mer eller mindre lagt på is.
I 2006 hadde Kystmuseet og Hitra kommune sin årlige gjennomgang av kommunes prioriteringer i henhold til vertskommuneavtalen med Kystmuseet. Her ga kommunen signal om et ønske om å begynne en forberedelse til plan for videre bygdebokarbeid.  Dette arbeidet ble forsiktig påbegynt i 2006, og prioriteringene for 2007 la ytterligere føringer.  Her ble Kystmuseet bedt om å utrede en sak om videre bygdebokarbeid for Hitra.

Grunnlaget er lagt

Det pågår nå arbeid med om lag 40 bygdebøker rundt om i Trøndelag.  Å begynne et nytt bygdebokarbeid med ”blanke ark” er omfattende og meget ressurskrevende.  Heldigvis er ikke det situasjonen på Hitra.  Da arbeidet med Sandstadboka pågikk, ble det samtidig samla inn kildemateriale også fra de tre andre sokna på Hitra.  Dette materialet finnes i dag oppbevart hos Kystmuseet i Sør-Trøndelag.  Den tidligere bygdeboknemndas kildesamling er også her, og i tillegg har Kystmuseet i åras løp bygd opp ei ganske omfattende samling av kilder på mikrofilm.  Det tekniske utstyret som skal til for å arbeide med disse kildene er også på plass. 
Den organisatoriske sida av arbeidet ligger forankra i Vertskommuneavtalen mellom Hitra kommune og Kystmuseet i Sør-Trøndelag (jfr. avtalens del III, pkt.12).  Da Hitra i begynnelsen av 1980-åra fikk eget museum – som den gang het Hitra bygdesamling – ble funksjonen som bygdeboknemnd tillagt museumsstyret.  Det er ikke gjort endringer på dette i ettertid.  Det påligger derfor Kystmuseet å legge de praktiske forholdene til rette når Hitra kommune bestemmer seg for at arbeidet med Hitraboka skal videreføres.

Organisering

Å utarbeide et bygdabokverk er et sammensatt og variert arbeid.  Derfor finnes det ingen fast framgangsmåte for dette.  Da Sverre Utseth skreiv Sandstadboka, var det i all hovedsak et ”enmannsverk”.  Han hadde god og nær kontakt med ulike ressurspersoner, men Utseth styrte hele prosessen fra A til Å, og han skreiv all tekst sjøl.  Utstyr til boka, som tabeller og fototekster ble utformet av andre.  Han fikk også hjelp til en del av innsamlingsarbeidet. 
Situasjonen er en annen i dag enn i 1970- og 80-åra, da Utseth arbeidde med Sandstadboka.  Den som minnes Utseths enorme, vaklende papirstabler, hans skoesker med hundrevis av små notatlapper og hans gamle, hakkete Remingthon reiseskrivemaskin, veit at spranget er stort til dagens datateknologi.  Særlig i innsamlingsarbeidet er det mulig å bygge et system rundt ny teknologi, og denne åpner også for at flere kan delta i bearbeidelse og systematisering av innsamla materiale.  Her ser Kystmuseet mulighet for å utnytte kapasitet hos eget personale.  Både til dette arbeidet og til praktisk innsamlingsarbeid har Hitra fått en organisasjon som har programfesta å arbeide for bygdaboka.  Det er Hitra historielag, som ble stifta 17.april 2007.  Laget skal opptre som en positiv pressgruppe for bygdaboka.  Blant anna gjennom dette laget bør det la seg gjøre å gjennomføre et godt, systematisk innsamlingsarbeid rundt om i grendene på Hitra.  Medlemmer i historielaget kan også bistå med systematisering av innsamla materiale.
Til en viss grad kan også skrivearbeidet gjøres av flere, dersom det er ønskelig og hensiktsmessig.  Det forutsetter i så fall et fast redaksjonelt opplegg, helst med en bygdabokredaktør, og det krever naturligvis ordna tilsettingsforhold.  Kystmuseet vil sørge for dette i henhold til Vertskommuneavtalen.

Planen

Gjennom en delavtale av Vertskommuneavtalen med Hitra kommune har Kystmuseet i Sør-Trøndelag som oppdrag å arbeide med videreutvikling og sluttføring av bygdaboka for Hitra. Det er ikke kommet flere bind av boka etter at Sverre Utseth sin ”Gårds- og slektshistorie for Sandstad sokn” kom ut i 1989.  Denne boka dekker tida fram til 1964 – da storkommunen Hitra igjen oppstod.  Det har sia 1970-åra vært en forutsetning at ny bygdabok for hele Hitra skulle gis ut.  Nå er dette arbeidet kommet i gang igjen.

1. Det er satt i gang et bygdabokarbeid under navnet ”Hitraboka” som tar sikte på ei komplett bygdabok for kommunen.
2. Arbeidet organiseres gjennom vertskommuneavtalen mellom Hitra kommune og Kystmuseet i Sør-Trøndelag.
3. Det legges opp til at Hitraboka skal bestå av i alt seks bind:
   a) Gårds- og slektshistorie for Sandstad sokn fram til 1963 – ferdig i 1989
   b) Allmenn bygdahistorie og grendehistorie for hele Hitra fra 1964-2012 (utgivelsesåret).
   c) Gårds- og slektshistorie for Fillan sokn fram til 1963
   d) Gårds- og slektshistorie for Hitra sokn fram til 1963
   e) Gårds- og slektshistorie for Kvenvær sokn fram til 1963
   f) Allmenn bygda- og grendehistorie for hele Hitra fram til 1963
4. Bok b skal bestå av tre deler:
   i) En beskrivelse av hittersamfunnet fra 1964 til i dag
   ii) En beskrivelse av hver grend Hitra rundt for samme periode
   iii) En digital familiehistorie for hver grend
5. Bøkene under pkt. c, d og e skal i størst mulig grad bygges opp som bok a, med inndeling i grender.  Det kan vurderes om slektsdelen også her skal utgis digitalt.
6. Arbeidet med bøkene skal gå parallelt, og utgivelsene skal skje etter hvert som de blir ferdige.
7. Salg av bøkene skal bidra til å finansiere videre arbeid og utgivelse av Hitraboka.
8. Alle seks bind skal være utgitt innen 2020.
9. Hitra kommune avsetter hvert år midler til arbeidet med Hitraboka.
10. For enkelte grender er det skrevet eller planlagt historiebøker, barndomsminner og bøker om ulike historiske tema.  Disse må hver for seg innlemmes i bygdabokarbeidet, både som referanse, utfyllende kunnskap og som sideprosjekt.

Beskrivelse av de enkelte delene av bygdabokverket

• a) Gårds- og slektshistoria for Sandstad sokn ble utgitt i 1989.  Boka er bygd opp med ei inndeling etter de tradisjonelle grendegrensene, med ei innledende kort beskrivelse av hver grend.  Deretter beskrives hver enkelt gård og hvert bruk med slektene som har bodd der opp gjennom tidene fram til ca 1960.  Som slektshistorie regnes denne boka som sikker og solid, men som gårdshistorie er Sandstadboka kanskje ikke så grundig og utfyllende som gårdshistoria i de beste blant bygdabøkene i Norge.  Boka mangler et person- og temaregister.  Samla sett er det likevel klart at Sandstad sokn har ei god gårds- og slektshistorie fram til omkring 1960.
• b) Allmenn bygdahistorie og grendehistorie for hele Hitra fra 1964-2009 foreslås utgitt først av de fem resterende binda.  Dette er fordi det er ønskelig at Hitraboka skal fungere inkluderende: Dagens hitterværinger skal finne seg igjen i boka, og med dette som utgangspunkt skal de kunne søke seg bakover i historia. Med dagens bostruktur og livsmønster vil det ikke være naturlig å utarbeide ei tradisjonell gårds- og slektshistorie, hvor store deler av de fastboende og samtlige fritidsbrukere ville falle utenfor og ikke bli omtalt.
  
  Den allmenne bygdahistoria for Hitra fra 1960-tallet og fram til i dag vil bli en spennende beskrivelse av sentrale utviklingstrekk ved hittersamfunnet i løpet av det vi kaller ”manns minne”.  Det er å håpe at nettopp denne delen av vår historie kan bidra til at dagens hitterværinger bedre forstår det samfunnet vi nå lever i.  Nettopp dette vil være et svært viktig virkemiddel for å øke tilhørigheten og styrke båndene til øya, kommunen, grenda eller boligfeltet.  På denne måten vil den allmenne bygdahistoria ha en positiv distriktspolitisk funksjon. Familiehistoria utgis digitalt fordi den bør være så fleksibel på oppdateringer som mulig.
• c) Gårds- og slektshistoria for Fillan sokn er kommet godt i gang.  Her har personer som Anton Eriksen i Fillan, Johanna Fjeldvær og Anne Brit Berg på Fjellvær, Steinar Nilsen fra Tranvikan og Krister Olsen fra Ansnes allerede gjort en betydelig innsats for å ta vare på historia i sine grender.  Det er å håpe at det materialet som allerede foreligger, kan bearbeides og inngå i gårds- og slektshistoria for Fillan sokn.  Boka bygges opp på samme måte som gårds- og slektshistoria for Sandstad sokn.
• d) Også for gårds- og slektshistoria for Hitra sokn finnes det noe skrevet materiale.  Her kan det faktisk også bygges noe på den gårdshistoria som kom ut i 1962, først og fremst de delene av den boka som Morten Lossius den gangen førte i penna.  Han var en solid lokalhistoriker.  Andre arbeider, blant anna av Nils Parelius fra Molde sine artikler om Hopsjøen, er gode bidrag til denne gårds- og slektshistoria.
• e) I Kvenvær sokn har Atle Grimstad fra Forsnes og Svein Olderø fra Bispøyan allerede skrevet solide bidrag til gårds- og slektshisoria.  Dette gir dette soknet et svært godt utgangspunkt, og fordi Kvenvær sokn er minst av de tre, er det trolig god sjanse for at denne boka blir ferdig og utgitt før de to andre.
• f) Allmenn bygdahistorie for hele Hitra fram til 1963 skal avslutte bygdebokverket.  Denne boka skal starte med en beskrivelse av hvordan Hitra for tusener av år sia steg opp av havet, og den skal fortsette med fortellingene om de første som kom hit, slo seg ned her og smått om senn bygde dette samfunnet – helt fram mot terskelen til vår moderne tid.  De mange, spennende historiene som denne boka skal bestå av, skal sjølsagt kunne brukes som rein underholdning og hyggelig lesning, men de skal også bidra til å sette vår tid og vår egen hverdag i et perspektiv.  Det foreligger en god del grunnlagsmateriale for ei slik bok.

Flere siktemål

Arbeidet med bygdabøkene for Hitra har flere siktemål:

• å fullføre Hitraboka i seks bind
• å skape positivt engasjement rundt om i grendene på Hitra
• å etablere et godt og meningsfullt aktivitetstilbud for eldre
• å sikre kunnskapen om hittersamfunnets fortid

Kystmuseet har gjennom særskilt avtale med Hitra kommune i oppdrag å organisere og gjennomføre bygdabokarbeidet, blant annet gjennom et samarbeid med Hitra historielag.  Avtalen ble inngått i desember 2008 og gjort gjeldende f.o.m. 2009.
Gjennom felles drøftinger har museet og historielaget kommet fram til at det vil være både faglig og praktisk formåltjenelig at arbeidet utføres gjennom flere parallelle prosesser.  Tildeling av arbeidsoppgaver må skje etter kompetanse og interesser:

1. Forskning og kildebasert arbeid må knyttes til formell kompetanse og realkompetanse.  Dette gjelder for eksempel arbeidet med eldre skriftlig kildemateriale og slektsgransking.
2. Systematisering og ordning av allerede innsamla materiale gjennomføres av museets personale og historielagets medlemmer.  Museet stiller kontorlokaler til disposisjon.
3. Innsamling av kunnskap i ”manns minne” utføres gjennom historielagets og museets direkte engasjement gjennom intervju og samtaler.  Arbeidet kan pågå i flere grender samtidig, etter den grendeinndelinga som foreligger ( = kommuneplanens inndeling av grender).
4. Samtaler i mindre grupper av eldre gjennomføres av museets ansatte, historielagets medlemmer og aktivitører i Hitra kommune.  Dette blir å oppfatte som en viktig del av Hitra kommunes aktivitets- og omsorgstilbud overfor eldre.  Her bør det innledes et samarbeid med Frivillighetssentralen, Eldres råd og Hitra pensjonistforening.