Han hadde sjøl båret om bord et skrin med figurer utskåret i kvalrosstann. Og så presterte de å kollsegle midt i Knarrarskeid! De dreiv i stilla vestover med fallstraumen. Plutselig kom ei voldsom vindrosse ut Hemnfjorden, og før de visste ordet av det, låg de i sjøen, alle i hop. Mannskapet hadde berga seg, men lasten var borte og skipet var ødelagt. Så vart det ikke noen reise i år, skjønte han. Og de vakre figurene av kvalrosstann, ville ingen noen gang få glede seg over.
Slik kan han ha tenkt, en ung mann om bord på et skip i Trondheimsleia for 700 år sia. Et hologram av en av de vakre figurene av kvalrosstann kan du se i utstillinga ”Øyrike midt i verden” på Kystmuseet i Fillan.
Kvalrosstann
Hologram
Kystmuseet
Visst var han skuffa! For første gang fikk han være med på erkebispens skip. De skulle til Irland og vesterhavsøyene. De skulle besøke mange steder og møte mektige menn. De hadde handelsvarer, fisk og tran og skinn, om bord. Og de hadde gaver med, vakre, verdifulle gaver.
Publisert i
Små historier - Øyrike