For det skal ikke være ei vanlig hakke, dette. Ikke til å hakke i jorda eller knuse noe med. Den skal vies til guddommen og brukes når de kaller på gudene. Nå står det bare igjen å bore skaftholet. Han er kommet godt i gang. Det må passe akkurat til det vakre, eldgamle treskaftet. Men hva er det? Rop og skrik. Noen roper navnet hans. Han legger hakka og boresteinen fort fra seg, reiser seg opp og springer etter lyden.
Kan hende var det slik det gikk for seg da den flinke redskapsmakeren på Flatval vart avbrutt i arbeidet sitt en gang for 4000 år sia? Vi veit ikke hva som skjedde, men den uferdige offerhakka kan du se i utstillinga ”Øyrike midt i verden” på Kystmuseet i Fillan.
Offerhakka
”Det er et tungt og vanskelig arbeid, dette,” tenker han med seg sjøl. Svetten drypper fra panna og ned på steinhakka. Det har ikke vært lett å forme til hakka akkurat slik ho skal være: Jamn og fin, glatt overflate, god form. De eldste er svært nøye på det. Denne hakka skal være akkurat som den de hadde før; den som klovna.
Publisert i
Små historier - Øyrike