De starter ytterst og padler innover fjorden. Fem-seks mann i hver båt. De har reip slepende i sjøen. Det beste er om de greier å jage kvalen inn på grunna. Der! Der er han oppe og blåser. Og der er en til! Det er fleire! Fjorden smalner og blir grunnere. De har kvalene framom seg. Kvalene begynner å renne. Plutselig kommer de mot båtene. Karene venter. Når de er heilt innpå kastes harpuner og spyd mot de store sjødyra. De fleste treffer. Blodet flyter i sjøen. To av kvalene snur og renner inn på grunna. Karene jubler. En fikk knekt spissen på spydet sitt tvers av, men hva gjør vel det i dag?
Det kan godt hende det var slik det gikk til da en av karene fra Reksa på Fjellværøya for 4000 år sia fikk knekt den flotte spydspissen sin av kvit skifer. Den knekte spydspissen kan du se i utstillinga ”Øyrike midt i verden” på Kystmuseet i Fillan.
Knekt spydspiss
Knekt spydspiss
Kystmuseet
De er fire skinnbåter i lag. De kasta fra seg det de hadde i hendene, greip spyd og harpuner og sprang i båtene da meldinga kom: Kval i fjorden! Ingenting er viktigere enn dette akkurat nå. Får de tatt kvalen, er det livberging for lang tid framover. Synd at ikke fleire er heime. Fire båter er for lite. Men de får prøve lell.
Publisert i
Små historier - Øyrike