Dette bekreftes når vi slår opp i kirkeboka under ”Ægteviede”:
2.januar 1834:
Enkemand Christopher 60 år
Far: Ludvig Pedersen
Bosted: Smaage
Pige Anne 26 år
Far: Peder Johansen
Fødested: Qvalvig
Her har altså den tilårskomne kårkallen på Småg gifta seg med den unge husmannsjenta fra Kvalvika i Dolmsundet. Og sannelig ble det ikke resultat av det også!
Folketellinga 1801 viser at Kristoffer da bodde som gårdbruker på Småg. Han var 34 år gammel (iflg. folketellinga) og var da gift med Jonetta Eliasdatter, 37 år gammel. De hadde på det tidspunktet sønnene Johannes (4) og Lars (2). Folketellinga forteller ellers at søstra til Kristoffer, Marit (26), var gårdkone på et annet bruk på Småg og at broren Peder (28) var gårdbruker på det tredje bruket. Hos ham bodde faren deres, Ludvig Pedersen(74), som kårmann. Han var da enkemann.
Den første kona til Kristoffer Ludvigsen, Jonetta Eliasdatter, døde i 1832.
Så langt harmonerer dette godt med opplysningene i Hitraboka bdII (s.202). De militære rullene fra 1804 og 1809 påstår imidlertid at Kristoffer var født på Skipnesset i Straumfjorden. Hvordan dette harmonerer med den opplistinga av brukere på Småg som vi finner i Hitraboka, kjenner jeg ikke til. En rask titt i matrikkelen fra 1723 viser at det da var to bruk på Småg. Det ene var drevet av ei enke og det andre av Hermann. Enka kan ha vært Hermanns mor, for manntalet for 1701 viser også at det var to brukere på Småg: Jacob Andersen (80) og Herman Jacobsen (37). Sannsynligvis far og sønn. Hermann hadde da sønnen Ola (1). Også manntalet fra 1664 forteller at Jacob Andersøn var bruker på Småg. Han var da enebruker, og alderen var oppgitt til 46 år. Under rubrikken ”sønner” står oppgitt Jon Monsen (14, men trulig noen år eldre). Det tyder på at Jacob gifta seg med enka på Småg og at Jon Monsen var stedsønnen hans. Dette underbygges av skattematrikkelen fra 1647, som viser at det var ei enke som da var bruker på Småg. Og koppskattmanntallet fra 1645 bekrefter teorien: På Småg bodde Mons Småge, kona hans, Gjertrud Svendsdatter, og mora hans, Anne. Det må da være Gjertrud Svendsdatter som er enka på Småg, både i 1647 og i 1723. Hun ble gift med Jacob Andersen omkring 1648-49 (han er nevnt som bruker på Småg i 1651) og ble mor til Hermann Jacobsen omkring 1664.
Jacobs kopling til en tidligere bruker på Småg synes ganske uklar. I tidsrommet 1610 - 1627 het brukeren på Småg for Jon. Fra 1628 satt enka (Anne) med gården, fram til at hun i 1643 formelt overlot den til sønnen Mons Jonsen. Han hadde da sannsynligvis drevet gården for henne i flere år.
Foreløpig er også Peder Hermansen Småg en ”missing link”. I sjølegdrulla for 1745 var Arent (58) og Daniel Jonsen(32) brukere på Småg. Under Skipnesset i Straumfjorden finner vi imidlertid Peder (52) som bruker, og her finner vi også tre av sønnene hans: Hans (10), Ludvig (7) og Daniel (3). Om Peder kommer fra Småg er foreløpig ikke avklart. Dersom alderen i militærrulla er riktig, ble Ludvig født omkring 1738. I kirkeboka 1736-1775 for Hitra finner vi at Peder Lodensen (=Ludvigsen) Skibnesset fikk døpt sin sønn Loden (=Ludvig) første søndag etter Trinitatis 1738. Vi kan fastslå at folketellinga 1801 oppgir alderen om lag ti år feil. Tredje søndag i advent 1741 ble Peder Lodensen Skibnessets sønn Daniel døpt. Det kan derfor se ut som om denne Peder Hermansen nærmest må betraktes som en ”nødvendig kontruksjon”. Dette kan det granskes videre på.